Så rart
Livet er rart dere. Det går i bølgegang. En dag er du langt nede og så svever du oppe mellom skyene den neste dagen. Noen ganger føler du at DU skal leve evig. Men så får du en påminnelse om at sånn er det ikke desverre. I går kveld fikk jeg en sånn påminnelse.En god venninde som jeg hadde mye moro sammen med når vi var i samme Kor og samme klubb hadde gått bort.En liten operasjon som hun ikke klarte. Bare 52 år gammel. Er det mening i slik da? Livsglad og sprudlene.Møtte henne og mannen i vinter og hadde en hyggelig prat. Det er jeg glad for , at jeg fikk denne lille praten. Så kan jeg huske henne som den glade jenta hun var,med skinnlua godt nedover øra og det store smilet. Sov godt Runa og takk for all moroa. Så våkner jeg i dag og vet at i dag er jenta mi 44 år.Min sjels lys kaller jeg henne og broren. Det største som hender i livet er å få barn (synes jeg).Når de så er bare til glede så er lykken enorm. Bonusen ble to deilige barnebarn som jeg gleder meg til