Vesla Hagen

17 Mai som var en sånn deilig dag ble nok litt ødelagt av eggkasting på barn og voksne i barnetoget. Mange spørr sikkert hvorfor? Tar vi for stor plass i det samfunnet vi lever i her? Hoverer vi med vår glede over dagen vår? Tror i såfall at det ikke er bevisst. Vi vil bare vise vår glede over at vi ble ett selvstendig Norge. Kanskje vi skulle opplyse dem om hvorfor vi gjør det på denne måten? Spania har også sin dag men da viser de muskler med Militærparader og alle divisjoner som marsjerer i takt foran Konge og alle som har en form for makt. Så forskjellige er vi altså. Hver vår måte og vise glede på.   90 % av oss som lever her er takknemlig for at vi kan få bo i dette deilige landet. Mikroklimaet her i Torrevieja gjør at vi kan leve nesten smertefritt. Vi kan rette ryggen og gå lett på våre vonde ledd, vi kan trekke pusten lett selv om vi har astma og sliter med det hjemme. Jeg ihvertfall betaler min skatt med glede så vet jeg  at jeg gir noe tilbake.   Hva med en

Sikkert for mange. 18 Mai en skrekkens dag. Vondt i hodet-kvalm-ser ut som ett takras? Ikke denne dama nei. Den tiden er forbi. Når en er 70 år så har en liksom glemt hvordan det kunne være. Men jeg husker da litt. Stå opp klokka seks med ett hode som var dobbelt så stort som dagen før, så laaangt på min mor for å få forståelse for at det kanskje ikke var så morsomt å gå på jobb i Knappefabrikken akkurat denne dagen. Ingen medynk der i gården nei. Der var a streng gitt. Men hun lagde matpakka mi, tre med Rauost og en flaske med kakao som selvfølgelig ble kald før jeg skulle ha pause. Kan ikke huske om jeg spiste den matpakka 18 mai. Sikkert ikke. Og hvis jeg gjorde det så leverte jeg den sikkert i utedoen etterpå. Det var nemelig utedo i Knappefabrikken den gangen.   Denne 17 Mai ble så fin. Gikk ned på Strandpromenaden for å se på toget som skulle gå bort i den store parken. Mange bunader og glade barn med flagg. I år var det ett Norsk Musikkorps også. Vi voksne damene

Da var vi i Krakow og skulle oppleve alt på fem dager. Her skulle en vært millionær. Så mange flotte restauranter , Barer, Butikker. Vi prøvde å få med oss det meste men det var ikke lett. Valgets kval mange ganger. Men ettersom flere av oss hadde svart belte i shopping så gikk det egentlig bra. Jeg måtte tenke på den Spanske skatten som skal innbetales i juni så tok det med ro. Veldig ergelig når en så på prisene. Men litt ble det jo.   Så var det tid for Saltgruvene. Minibuss fra Hotellet tidlig på formiddagen. For meg med dårlige knær ble det en blandet opplevelse som jeg alikevell ikke angrer på. Trappene ned ble et mareritt. Etter over 100 trinn nedover mistet jeg tellingen. Lange ganger ,og vi måtte selvfølgelig smake på veggene,alt var jo gravd ut av saltet. Langt under overflaten kom vi inn i et mektig kirkerom der alt var av salt. Kjempestore lysekroner og bilder av diverse hendinger fra Jesus tid. Virkelig en opplevelse. Da var det tid for tilbakereisen og en

Nesoddtangen-Krakow-Vallset.   Min lille tur startet på Nesoddtangen til en strålende Påske. Sol hver dag men ett par kalde kalde kvelder også. Men pytt pytt det var jo ikke Mai engang,må regne med sånn i Norge på denne tiden. Mitt beskjedene ønske ble oppfyllt. Der var det både museører på Bjørka og Hvitveis på bakken.Så vakkert, pluss at Rådyret gresset rundt huset. Ett par turer til Tigerstaden ble det også tid til. Vi grillet og hygget oss med familie og venner. Ingar fikk besøk fra Spania. Det var Daniel som kom noen dager. En vellykket Påske.   Så sto Krakowtur på programmet. Åtte glade damer møttes på Gardemoen for å innta Polen. To på over 70 år. Fem over 50 år og "støttekontakten" Annikken på trettifem år. Tenk hun trives sammen med oss voksne jenter,men hvem som er mest barnslig kan vel diskuteres. Flyturen gikk fort unna og vips så var vi i Polen. Komme seg til Hotellet viste seg å bli en morsom afære. Vi ble møtt av tre blide unge gutter som gel