Vesla Hagen

Ett stort hjerte har sluttet å slå. Ett stort medmenneske er borte. De som var så heldig og kjenne Ingeborg vil aldri glemme henne. Så mange unge talenter som ble innstruert av Ingeborg gjennom tiden står nå på egne ben på flere av våre store scener. Hun hadde ett eget blikk for talenter og viste dem veien ut på de skrå bredder. Med kjærlighet og masse humor gjorde hun Teateret på Lillehammer til ett godt sted og vokse opp. Jeg som har vokst opp med henne og alle de andre i Teater og revy i byen har lært utrolig mye. Ingeborg var den vakre med pensang og fine kjoler, mor (Mary Hansen)var den moromme med litt småfrekke sanger. De var omkranset av Gutta,Odd-Sigurd-Torleif-Immen og av sin mann Leif Ramsøy som mange barn lærte det og spille vakkert.   Jeg har stått på scenen med Ingeborg i store roller.Som en av de gamle damen som tok livet av herrene med arsenikk. I "Arsenikk og gamle knipplinger" Hysterisk moro. Vi spillte også flere ganger sammen i Operetten &

Jeg er syk jeg. Sykest i hele verden. Det føles sånn da. Jeg mener når jeg ligger sånn i senga mi helt alene,ingen til å kjenne på panna mi eller stelle rundt meg og synes synd på meg. Da er jeg sykest i hele verden.   Men så er det det at dette er liksom ikke meg da. Ligge her å synes synd på meg sjøl mener jeg. For meg er dette veldig irriterende. Passer veldig dårlig å ligge sånn med en liten feber og en hoste som kommer nesten fra andre sida. I min alder så har en ikke tid til og tulle bort tida med å være syk. Nei det får andre ta seg av.   Nei jeg skal ut i solen og opp i trærne (veellll den var vel drøy) Skal ut på nye eventyr med mine gode veninnder. Skal jo vise min kusine Mia hvor godt vi har det her. Men så er det det at hun også ligger som et slakt på sofaen med det samme som jeg har. Det er nå utgjort også da . Men så slipper jeg jo å ha dårlig sammvittighet for at jeg ikke får tatt meg av henne i noen dager da. Så resultatat er at vi ligger i hver vår le

Jeg spurte en gang min mor hva Fiff var for noe. Da fikk jeg så fint svar. Jo det var folk som fikk skylda for å være fine på det. Fordi de hadde fint hus-fin bil-fin jobb og mye penger i lommeboka.Men som mor sa kunne være veldig hyggelige. Jeg forsto jo da at vi var ikke Fiff.Far var snekker i kommunen,mor vaska på Jenbanen. Jeg kan huske at på torsdag ettermiddag så sto far med handa utstrakt og der lå det noen kroner.Så sa han,du mor i morra er det lønning,skal vi gå på kino eller kjøpe melk og kaffe? Valget var ikke vanskelig ,de gikk på kino. Vi hadde vann i springen hvis vi ble tørste og naboen bydde på kaffe hvis det var snaut hos oss og omvendt.   For en deilig tid det var og med så mye moro. Tv hadde vi bare hørt om at de hadde i Amerika og som vi visste at vi aldri skulle få. Derfor gikk vi på besøk til hverandre.Telefon hadde vi ikke så vi kunne ringe og spørre om det passa at vi kom.Det passa støtt det. Da ble det Kaffe og Strøkaker og så spillte vi kort.