Hjemme.
Borte bra men hjemme best heter det. Det er jo noe i det da. Jeg kom hjem til nyvasket leilighet med rent sengetøy og det luktet så godt. Heldige meg. Når jeg kom til trappa så sto min gode venninde Snøfrid og ventet på meg med en velkomstklem. Da var det bare inn med kofferten og ut til Lunsj. Seks stykker fine jenter ut på byen med god mat , latter og masse prat. Kan en ha det bedre. Sola skinnte og ikke en regnfylt sky å se. Nå har jeg tørka opp igjen etter en regnvåt sommer i det "Furete værbitte lille landet mitt". "Mitt lille land" som har hatt det så vondt en stund, men det var kjærlighet i gatene som Kronprinsen vår sa i sin tale på Rådhusplassen. Det å være der var en merkelig opplevelse, rar men fint og oppleve at ca 250000 mennesker holdt sine roser opp i været og uoppfordret sang Ja vi elsker. Veldig glad vi reiste dit og fikk oppleve sammholdet i det Norske Folk. Men nå er hverdagen kommet hit også. Akkurat nå så ringte Snøfrid og b